Sorry English readers… This post will be in Norwegian for Norwegian readers
since it will mostly contain information about Norwegian School system you won´t understand, sorry guys.
Kjære lesere, jeg har havnet i en lei knipe med inntakskontoret i Nordland.
Kan oppsummere hele saken enkelt å greit i punkter tror jeg for lettere å følge med.
1.
Jeg gikk på grunnkurs i Glomfjord i 2006 til 2007 der jeg fikk lære om en kunstskole i Stavanger.
Under denne perioden var jeg sammen med en fantastisk person som ville hjelpe meg bort fra hjemstedet der jeg
faktisk ble mobbet av både elever og lærere pågrunn av utseendet mitt og min personlighet
Noe som påvirket meg mentalt og rett og slett fikk meg til å føle som en “Ingenting.”
Ingen navn skal bli nevnt, men det var stor nok motgang, og tips fra lærere var som regel “ignorer det”, noe som IKKE funker på en skole
som skal være imot mobbing.
2.
Jeg flyttet ned til Stavanger med min da-værende forlovede for å finne ut mer om meg selv og hva jeg ville gjøre med livet mitt.
Her begynte jeg på en liten julejobb på Toys ´r us Forus siden jeg måtte vente til opptaksprøven på KIR som startet i mars.
Jeg visste da ingenting om andre skoler i Rogaland. Og heller ikke noe spesielt mye om noe som helst “frist” og reglemanget om dette.
Jeg fikk gjort inntaksprøven når datoen kom og jeg fikk innkalling til opptaksprøve i Juni. Jeg kom inn!
3.
Jeg gikk ett år på denne skolen og lærte meg om hvordan man skulle håndtere andre og lære mer om seg selv og utføre kunst.
Jeg trivdes kjempegodt.
Under året på KIR fikk jeg plutselig vite om Noroff som hadde flyttet til en gate lengre ned fra kunstskolen.
Jeg fikk opp stor interesse for filmlinjen deres som de kunne tilby og spurte om jeg kunne søke inn på dette ettersom Media kanskje var mer
den rette veien å gå for meg og det jeg ville gjøre i fremtiden.
Her fikk jeg vite at jeg måtte ha studiekompetanse og 3 års videregående utdanning for å komme inn på denne linjen, noe som jeg var ekstremt villig til å utføre for å nå mitt mål
om en god og fullført utdanning.
4.
Noroff tilbydde meg å ta deres private videregående skole for å komme meg nærmere målet mitt, noe jeg takket gledelig JA til for å kunne sette meg selv
et mål å fullføre skole endelig etter så mye styr og stell.
Her hadde jeg og min da-værende forlovede slått opp, og jeg flyttet rundt i Rogaland for å finne meg til rette…
Noroff var skolen for meg.
Jeg begynte der i året 2009 med det beste kullet jeg noengang kunne startet med.
Vi kunne spøke med og om hverandre, uten å føle oss utstøtt eller mobbet, og jeg rett og slett fikk en god respekt for dem, som de fikk for meg.
Jeg elsker Noroff.
Jeg fullførte første året med glans og fikk tilbud om å komme inn på andre året.
Noe jeg takket JA til.
5.
Siden Noroff er en privat skole, og de “har ikke LOV” til å ta inn søkere uten ungdomsrett, dermed måtte jeg
ringe inntakskontoret i Nordland(min hjemkomune) for å høre om dette.
Jeg ringte dem og vennelig fortalte at min rektor krevde en bekreftelse på at jeg hadde ungdomsrett for andre året mitt.
Jeg oppførte meg pent og holdt en formell tone under hele samtalen.
Svaret jeg fikk var ikke helt det jeg hadde regnet med.
Quote fra det jeg husker, som har brent seg inn i minnet mitt:
“Du har ikke ungdomsrett, du!
Hvorfor er du i Stavanger og ikke her i Nordland på skole? Det er HER du skal være, ikke der! Og hvis du vil ha ungdomsretten din,
så har du det med å melde flytting med adresse og ikke få en eneste krone i stipend og må flytte hjem, eller så flytter du frivillig hjem til din mor som kan betale for deg.
Men som sagt du har IKKE ungdomsrett lengre! *Click*”
Jeg ble ganske paff, og klarte ikke helt å svare for meg med en slik tone rettet mot øret mitt i en telefon… Fra et offentlig etat.
Der samtaler skal holdes formelle og løsninger skal drøftes.
6.
Jeg fikk i tips fra Rektor på Noroff om å besøke lånekassen og høre om deres mening om dette, noe som jeg gjorde.
Jeg besøkte avdelingen i Stavanger, med tårer i øynene og lite håp fremtiden min allerede da, og damene i skranken prøvde å hjelpe meg
så godt som mulig med å roe meg ned. Jeg var sønderknust over tidligere telefonsamtale som nettopp sparket meg under beltet.
Etter en liten stund med å fortelle historien min, gikk en av skrank damene inn på et kontor, ble borte i noen minutter før hun kom ut igjen med et smil om munnen,
men samtidig et forvirrende blikk i ansiktet.
Hun satte seg ned forran meg, grep hånden min og fortalte meg at jeg HADDE fremdeles ungdomsrett og at de i telefonen måtte ha tatt grundig feil.
Tårene mine forvandlet seg fra sorg til gledes tårer på et blunk, og jeg danset ut av kontoret.
Dette var min første episode med inntakskontoret i Bodø.
7.
Andre året mitt har så langt glatt.
Jeg har funnet et sted å bo foreløpig til jeg får en fast jobb og fast inntekt, jeg klarer meg godt med økonomi og jeg har utviklet et vennemiljø som godtar meg for hvem jeg er,
og som har reddet livet mitt på mange måter.
Jeg har også utviklet Cosplay hobbien min og selvtilliten har endelig begynt å bygge seg opp, fra ingenting til noe.
Livet mitt som innesluttet var over. Jeg var endelig akseptert og jeg hadde akseptert meg selv.
Mentaliteten min har bygget seg opp og jeg savner ikke Nordland.
Tror det var bra for meg å ta det store skrittet å flytte hjemmefra. Og får vite når jeg kommer hjem en gang i året at jeg har
folk som hater meg for hva jeg har klart og hvordan jeg er hjemme i Nord. Dette gir meg en grunn for å være et sted der folk faktisk liker meg.
Man kan tryggt si, jeg flyttet hjemmefra grunnet psykologiske grunner.(der jeg av og til var nær å ende mitt eget liv fordi jeg trodde ingen ville akseptere meg i sosialiteten).
Min drøm nå for fremtiden er kun å få fullført videregående og få studiekompetanse og gå videre til høyere utdanning.
Dette skulle vise seg å bli en vanskelig ting å utføre…
Dette er hvordan jeg føler meg nå…
okey… Here we go again…
8.
Jeg måtte søke igjen for tredje året på Noroff. Det siste året… Året som ville gi meg frukt av deg jeg hadde dyrket i snart 3 år.
Drømmen om en full utdanning var nesten i boks… inntil jeg fikk beskjeden igjen fra Rektor.
Om Ungdomsrett.
Jeg ringte Inntakskontoret i Bodø igjen, i håp om det ikke var den samme damen som tok telefonen sist gang.
Denne gangen var det helt annerledes.
En kvinne plukket opp røret, og svarte med en behagelig stemme “Hallo, du er kommet til inntakskontoret i Bodø, hva kan jeg hjelpe deg med?”
Jeg pustet lettet ut og tenkt dette kunne ikke være så ille.
Jeg fortalte henne hele historien min om dette klusset som hadde skjedd tidligere, og hun ble mer og mer sjokkert over den tidligere
telefon samtalen med tidligere sekretær fra samme avdeling.
I følge henne hadde jeg greit nok gått ut min “frist” for ungdomsrett, men det skulle være mulig å kunne få fullføringsrett for iallefall kunne
få gjort ferdig dette jeg hadde startet på for 2 år siden.
Hun var rimelig positiv på at de ville finnes en grei løsning for alle parter og ga meg mailen deres jeg skulle sende en søknad til med begrunnelse.
Jeg ventet i en dag før jeg fikk svar fra dem.
Det var ikke den samme damen jeg hadde snakket med som svarte på mailen…
Dette var svaret jeg fikk fra dem:
“Hei
I følge opplæringsloven har du rett til 3 årig videregående opplæring, denne må du benytte innen 5 år som er frist.
Fristen på 5 år er utløpt. Du har derfor benyttet din ungdomsrett.
Inntak.”
Jeg syntes dette var et rart formulert svar fra et offentlig etat som skal være der for å hjelpe sine studenter videre.
Og jeg følte meg ødelagt.
Fikk ingen form for alternativer for hva jeg kunne gjøre videre, og der ble jeg sittende.
Jeg snakket med min rektor om dette, og vi begynte å ringe, og sende mail til inntakskontoret i Nordland for å få en nærmere forklaring på dette
der de sier at jeg har brukt opp min “frist,” men ikke årene mine på videregående skole.
Dette syntes vi var rart, men såg tilslutt mattestykket.
Jeg hadde akkurat passert fristen med ett år.
Hadde jeg vært opprinnelig fra Stavanger, hadde ikke dette vært et problem,
men for Nordland var det åpenbart det.
Vi prøvde å få direkte kontakt med sjefen for inntakskontoret i Nordland fremfor å gå igjennom sekretærene som åpenbart
hadde det samme svaret til alle problemer “Nei.”
Men dette skulle vise seg å være veldig vanskelig.
Sjefen tok aldri telefonen eller svarte på våre henvendelser, og ukene gikk, der vi til slutt skrev en mail som hadde spørsmålet “Kan du bekrefte at du har fått våre mails?”.
Svaret vi fikk, tok sjefen faktisk 9 dager å skrive, og sende der det sto “Ja, jeg har sendt det videre til en saksbehandler”.
At noe slikt skulle ta så lang tid overrasket meg, men under denne tiden ventet vi snillt på tilbakemeldinger.
9.
Min rektor tok opp mail veksling med denne saksbehandleren som påsto at jeg ikke ville kunne få ungdomsrett fristen utvidet med 1 år eller generell fullførings år.
Vi letet opp ulike saker som lignet min og tok opp hvordan de løste denne saken uten videre dramatikk og på en formell måte, og som var diskuterbar for begge parter.
Paragrafen vi diskuterte var §3-1 i Opplæringslova, og fant ut at i en bok skrevet av jurister, brukte de ordet “Normalt”, noe som også kan brukes som ordet “Kanskje” som igjen åpner for en mulighet for unntak.
Her er hele quoten:
I tredje ledd står det om fristen for å ta ut ungdomsretten:
”Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot.”
Ikke bare nok med dette, men en slik sak har blitt tatt opp i Oppland Kommune der de løste det med at eleven(e) fikk sin skolegang.
Og i Akershus har de også hatt slike tilfeller der de har denne paragrafen i inntaksloven:
1.2 Rett til omvalg
Retten kan etter søknad om omvalg utvides med ett opplæringsår. Fristen for å ta ut
opplæringsretten utvides samtidig med ett år.
Så dette konkludere med at det finnes løsninger for denne type situasjon som vil gjøre begge parter fornøyd.
De også går imot sin egen intensjon.
Jeg quoter dette:
Vi mener også at det i tolkningen av regelverket er viktig å se på hva som er intensjonen bak. Vi viser til det som står i forarbeidet til §3-1:
”Etter departementet si vurdering er det bekymringsfullt at talet på personar utan videregåande opplæring er aukande. Det vil derfor vere formålstenleg å gjere regelverket meir fleksibelt, slik at høve til å få vidaregåande opplæring blir utvida.”
Jeg synes inntakskontoret i Nordland gjør dette på en tungvint måte.
Ingen vil tjene eller tape noe på at jeg tar mitt siste år i Stavanger på privat videregående, så jeg skjønner ikke helt selv hvorfor dette er så vanskelig å løse.
Det eneste jeg vil, og krever er å kunne få oppleve å ta mitt siste år på Noroff Videregående skole, sammen med mine klassekamerater og avslutte dette kapittelet med et papir som sier;
“Gratulerer med studiekompetanse, Opplev verden! Fly AWAY NOW!”
Her avslutter jeg for i kveld mine damer og herrer, studenter og studinner.
God natt og Sov godt.
Grethe B
Lik dette:
Bli den første til å like denne artikkelen.
Daniel showing off his winnder-face
