Another blog post for my school assignments.
Sorry about these on a personal blog, but sometimes you just have to do what has to be done
to make life easier. And after I have written this, I need to present it loud before my media teachers.
So here we go! – On Norwegian!
Oppgavebeskrivelse:
Oppgaven gikk ut på å finne en lokal og ikke for gammel nyhet som vi skulle skrive om til en egen tekst. Jeg som var hjemme i Nordland fant utifra lokalavisene dagen etterpå om værkaoset som herjet rundt i julen, Cato og Dagmar. Og dette med en ikke så alt for lang mellomrom fra Berit som økte vannstanden ved den Norske kysten.
Oppgaven:
Moloen i Bodø får kjenne det på steinen da Cato blåste opp. Høye bølger skylte havet over kanten.
foto: Trude Landstad
- Når stormene blir mange
Skrevet av Grethe Brandtzæg
Ikke lenge etter Berit er det allerede nye stormer for tur. Cato og Dagmar står allerede med foten inne på kysten i Salten og blåser opp til skikkelig uvær.
Stormende nære
Cato og Dagmar er forventet å komme med høyere vannmengde, vind på orkans styrke og torden. Dette er verre enn Berit som bare kom inn over landsdelen med høyere sjø og sterk kuling. Nå må Berit legge seg flat for stormparet som kommer innover norske kysten i desember måneden rundt jul.
Mange mennesker venter utrolig nok i spenning på disse stormene, og under Cato kunne det bli observert uttallige foreldre med barn og våghalser som trosset naturkreftene på Moloen i Bodø, uvitende om farene som truet.
Stadige endrende temperaturer har gitt et kraftig lavtrykk som vil påvirke været i de neste kommende ukene. Og beboere på øyer og nært havet har fått varslinger om å sikre husene sine før været tar skikkelig tak. Etter Berit ble det ganske klart hvem som bestemmer i naturen når man kunne finne naustene sine flytende i havet dagene etter, og man forventer flere ødeleggelser av de nye innkommende orkanene.
Stormer videre
Cato slo til på Nordlandskysten og tar nå sin vandring nedover mot sørvest, mens deres storm Dagmar tar turen sin opp mot Salten. Dette gir begge stormene energi og tid til å bygge opp trykk for å bli sterkere.
Man kunne legge merke til stillheten før stormen, før den slo til på natten og mange opplevde strømmen ble påvirket. Dagen etter ble det mye kontroll på ulike strømlinjer rundt i kommunene for å sikre og reparere skader så fort som mulig før mer skade ble gjort. I mellomtiden jobbet veivesenet dag og natt for å hjelpe bilister som hadde fått kjent stormen på karosseriet og eventuelt kjørt utenfor veien. Det ble arrangert en rekke redningsaksjoner for å sikre og redde båter fra bølgene som kunne bli opp til to meter høye på det verste.
Må ta klimaet på alvor
Forskere mener det er blitt en stor økning med storm og andre naturkatastrofer i de siste årene, og foreslår at noe blir gjort for å minske utslipp som kan endre luften rundt i verden og ikke bare Norge. Demping av klimagasser kan kanskje være løsningen på storm problemene i landet, og foreslår innbyggere om å ta sine forhåndsregler for et bedre klima.
Lavtrykkene kan være forårsaket av mennesker, men dette kan ikke sies sikkert ifølge Norske forskere. Om dette fortsetter fremover, kan Norge bli rammet av mer ekstremvær som vil gjøre stort større skade enn det vi har hatt hittil har gjort.
Vi i trygge Norge kan se frem til flere stormer i årene som kommer med orkans styrke, og blir dermed gitt advarsel om å gjøre oss selv sikre mot ekstremværet.
Kilder for informasjon og grafiske elementer:
Avisa Nordland arkivet
Bildet fra samme nettside.
- Fortolkning: Hvordan forsto oppgaven? Hvordan har du avgrenset den?
Jeg forsto oppgaven slik at man skulle finne en nyhet fra det lokale miljø og skrive den om til din egen tekst med egne ord.
- Mål: Hva er målet med produktet og hvem er målgruppe/mottakere og hvilket medie vil du bruke?
Målgruppen er først og fremst der nyheten/saken rammer. I mitt tilfelle var det f eks folk som bor ved kysten som hadde fått kjent stormen litt hardt, og man vil gjerne være oppdatert på hvordan alt står til.
- Virkemidler: Hvordan bruker du symboler, farger, komposisjonsprinsipper, utrykk, argumentasjon og retorikk for å oppnå målet ditt med oppgaven?
Jeg bruker Exordium i bildet for å få oppmerksomheten til leserne og overskrifter med litt dramatisk setting over seg og bruker patos for å holde leseren interessert med litt humor over saken.
Etos har jeg ved å sette troverdighet på saken med hvordan folk har taklet stormene og skadene i ettertid. Og at jeg da tar med om noe så naturlig som temaet om klimaet mot slutten.
Jeg har da brukt den omvendte trekanten ifølge journalisme tipsene vi fikk fra skolen. - Kommunikasjon: Hvordan kommuniserer ditt produkt i valgt medie mot valgt målgruppe?
Produktet mitt kommunikaserer via bilde og overskrifter med en patos vri.
- Produksjonsprosess (maks 2 min.): Vis prosessen fra ide til ferdig produkt. Hvilket verktøy bruker du og hvorfor?
Ingen spesiell progress av oppgaven untatt å finne informasjonen via avisene og nettavisen til Avisa Nordland og for å finne bildet. Jeg bruker bilde og tekst for å skape effekt.
- Læreplanmål: Forklar hvordan produktet og arbeidsprosessen er knyttet til relevante læreplanmål. Få med både fra LYD/BILDE og MK.
1. planlegge, produsere, publisere, dokumentere og drøfte innhold i medieprodukter i ulike sjangrer og for ulike medier.
2. identifisere, vurdere og anvende retoriske virkemidler og argumentasjon i medieprodukter
3. produsere og drøfte medieprodukter i tråd med etiske normer og gjeldende regelverk
- I en større sammenheng: Hvordan vil produktet ditt fungere i dagens mediebilde? Referer til dagens mediebilde.
Dette er beregnet for nett og papir aviser.
- Oppsummering: Hva ville du har gjort annerledes?
Kanskje funnet flere tall, slik som beløp av skader forårsaket av stormene.
Skrevet av Grethe B
